Kommune=Felles

Kommune kommer av communis som betyr felles. Likevel er det lite som tyder på at sosiale medier er synonymt med kommunale medier. Hvorfor ikke?

 

Kattemijøet ble snudd opp ned med sosiale medier og championsbilder gikk verden rundt på Facebook mens vi andre enda sullet rundt i Myspace. Strikkere verden rundt fikk Googles satsing på det kollaborative verktøyet Google Wave til å knele når tusener av strikkere knyttet seg på en ivrig diskusjon. Vi deler bilder fra middagen og bilder fra tur. Artikler vi liker og kommentarer vi misliker. Hobbyer og ferieminner deles med de tusen nærmeste “vennene”.

 

Kløktig formulerte eller på annen måte smart uttrykte meninger gir likes og comments i sosiale medier. Det har vokst frem en helt egen elite og det gir status å lykkes i sosiale medier. Rosabloggere som følges av titusener av ungdommer, avisene kryssklipper mellom bloggene som deles på avisenes nettsider og selve avisen. Mikrobloggene skaper en helt egen kjendissfære av superstjerner med tusenvis av followers og det finnes rankinger for hvem som er mest fulgt, mest retweetet etc. Banken, forsikringsselskapet, dagligvarebutikken, bilforhandleren, samfunnsdebattanten, idrettslaget og avisen er blitt våre “venner” på facebook. Selv har jeg en verdi på http://www.klout.com på ca. 50. Og vil høyere.

 

Det synes imidlertid som om det sosiale delings- og kommunikasjonsdrivet i liten grad har tatt av i kommunen, selv om kommune betyr felles.

 

Det opprettes facebooksider  og det jobbes med det digitalisering av tjenester og det digitale førstevalget. Noen svært få kommuner har lykkes med blogg , feks. http://blogg.trondheim.kommune.no/ – men det har ikke tatt særlig av. Noen kommuner har imidlertid funnet tonen både med innbyggerne og folkesjela. Rissa kommune er et forbilledlig eksempel på innbyggerdialog og bygging av innbyggerstolthet. https://www.facebook.com/rissakommune?fref=ts og får annerkjennelse for dette i de første kåringene http://www.eksempelkommune.no/hvilken-kommune-er-landets-aller-beste-facebookkommune/. Mitt inntrykk er likevel at det blir veldig mye prat – og veldig lite delt.

Kommunene ønsker å være gode og det er hyggelig når man har gjort et stykke arbeid som andre ser nytte i og ønsker å dele eller å benytte seg av. Når man får litt trening på å dele vil man også slippe frykten for represalier – enten av brukere, medier eller andre interessenter – og heller ta i mot likes og comments på at man deler suksessene fellesskapet eier. Jeg tror likevel at kommunen vil preges av enkeltindividets nyvunne delingsdilla. Den er smittsom – som en god tweet!

 

Men hva deler vi i kommunen?  Hvordan deler vi? Skapes det kunnskapsfellesskap? Det offentlige – vi i kommunen – utfører samfunnsoppgaver – av oss all og for oss alle. Er det ikke da et paradoks at det som vi alle eier skyr oppmerksomhet i offentlighet? Skyldes det at  den oppmerksomheten vi er vant til rettes mot oss når tjenester ikke virker eller noe virker opplagt urimelig? Man har vært vant til å stå i mediestormen som skurk uten å ta til motmæle eller bidra til avklaringer i det offentlige rom. Å være synlig helt frivillig sitter nok derfor langt inne – og det hersker en viss skepsis og motvilje. Dette tiltross for at man åpenbart er avhengig av befolkningens tillit?

 

Hva mener du?

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i SOS6515 - Sosiale medier i offentlig sektor og merket med , , . Bokmerk permalenken.

Ett svar til Kommune=Felles

  1. vegaska sier:

    Hei Elin!
    Mange gode argumenter her og en god flyt i teksten. Gode referanser og eksempler.
    Jeg tenker litt på det du skriver om «skurken» som ikke kan ta til motmæle fordi det rett og slett ikke sømmer seg… For ei ukes tid tilbake var det en eier av en bensinstasjon her i Mo i Rana som la ut videoer fra stasjonens overvåkingskameraer som viste et gjengslagsmål som tok skikkelig overhånd. En gjeng banket opp en annen gjeng og forårsaket skader for flere hundre tusen på bensinstasjonens inventar og kjøkken. Resultatet av denne publiseringen ble fifteen minutes of fame i landsdekkende media, i tillegg til at han faktisk ble anmeldt av en av slosskjempene. Formålet med publiseringen var vel på mange måter oppnådd, han fikk mye publisitet om hvor ille det faktisk kan være, han fikk navnet på en av slaskene, men må vel regne med et lite oppgjør med politiet etter hvert. Sosiale media og vår delingskultur kan altså brukes til så mangt.

    Lykke til videre! Vi må vel begynne å tenke på problemstilling igjen…

    Vegard

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s